Velkommen inn i mitt hode!

An angelface smiles to me under a headline of tragedy. That smile used to give me warmth. Farewell - no words to say, beside the cross on your grave and those forever burning candles. Needed elsewhere to remind us of the shortness of our time. Tears laid for you, tears of love, tears of fear!! Bury my dreams, dig up my sorrows.......Oh, Lord why the angels fall first?? Pappa<3

Fem måneder siden...og jeg greier ikke prate ordentlig med noen om hva jeg tenker og føler ennå..kan det å igjen la tankene gli ned fra hode og til fingertuppene for så å få de tastet inn i denne bloggen være en løsning...? Jeg starter i det små og ser ann utviklingen... en tanke om gangen, et innlegg om gangen...


Et år siden..... jeg opprettet en blogg jeg skulle feste tanker til som hode kvernet på. Et sted hvor jeg kunne være meg og si og mene hva søren jeg ville. Men i alt som har skjedd det siste året ble denne bloggen glemt, selv om behovet for å få tømt hode har vært enormt. Nå er hode ved bristepungtet og rett før hardisken går inn i hvilemodus slo plutselig hukommelsen inn og minnet om at løsningen lå i en liten ubrukt blogg utsultet på tanker som omverden ikke nødvendigvis trenger å vite noe om, men som ikke hode rommer mere plass til..... Så her sitter jeg da og tømmer hodets innhold og håper det skal hjelpe meg til å få sove bedre om natten...

For et år siden kvernet hode på tanker om hvor ensomt det var og være bare meg i mitt liv. I dag vet jeg hvor blendet jeg har vært for de menneskene jeg for et år siden ikke trodde kunne fylle det tomrommet jeg følte. For selv om det å dele varme om natten men en helt spesiell, kjenne manndig kroppslukt som gjør meg surrete i hode eller stryke kinnet mot en muskeløs overarm fremdeles er mangelvare... vet jeg at jeg langt i fra er ensom. Det er ikke bare meg i mitt liv...og jeg gremmes av hvor blendet savnet jeg har følt har gjort meg. Jeg har en super familie som omgir meg og som trass i motgang står sammen og kjemper seg framover, og jeg har mange gode venner som vil meg mitt beste og som er der når jeg skulle trenger det...

for hva er EGENTLIG savn?.....pappa<3